Storvågan drømmen i nord

Det er ikke mange steder om kan måle seg med Storvågan i Lofoten. Her finnes storslått natur og ikke minst masse historie. Hele Lofoten er jo flott, så man kan nesten bare velge og vrake av flotte steder. Hvorfor Storvågan er spesielt for meg, er ikke så lett å sette ord på. Men det betyr ikke at jeg ikke liker å reise til andre steder, det er mange steder jeg gjerne reiser til igjen, men ikke mange som kan måle seg med Storvågan.

Eksotiske funn

Eksotiske funn

Det er funnet mange gamle gjenstander fra gamle Vågar, dette var navnet på stedet i middelalderen. Vågar var faktisk den eneste byen i denne delen av landet, og det at det er funnet gjenstander fra Afrika og Midtøsten sier jo sitt om hvilken aktivitet det en gang var her. Middelalderbyen ble grunnlagt av Kong Øystein, han var konge i perioden 1103- 1123. Til Vågar kom det skip fra fjern og nær, men det fleste av dem kom fra Bergen, Trondheim og Island. Dette var i hovedsak handelsskip.

 

Handelssted med eget gjestgiveri

I mer moderne tid, ble Vågar byttet ut med navnet Storvågan. Allerede rundt år 1800 fikk stedet eget gjestgiveri, og var faktisk et av de største fiskeværene i Lofoten. Dette er bare en liten bit av historien man finner her oppe, for de som liker historie kan jeg anbefale en tur opp. På museet kan man både se og lese seg opp på den spennende historien fra stedet.

Mange flotte steder rundt i verden

Det å reise er noe jeg alltid har likt, jeg bruker mye tid og penger på dette. Det kan være både i inn- og utland, men jeg lengter ofte raskt tilbake til Lofoten og Storvågan. Jeg vil ikke sette det ene stedet opp mot det andre, hvilken rangering steder får på min liste er ikke lett å si. Alle steder har sine kvaliteter og verdier, jeg tenker at det er totalinntrykket som er viktig.

Gjestfrihet

Dette er nok det jeg setter aller høyest når jeg er ute å reiser, gjestfrihet er noe man finner mange steder men i en annen form enn det man er vant til fra Norge. Det er kanskje dette som gjør det mest spennende ved å reise, og at man etter en stund kan vende tilbake til det man kjenner til i Norge. Det er jo ulikhetene man søker, det nye og ukjente.Kanskje var det litt slik med menneskene før i tiden også, men deres muligheter til å kunne reise var nok ganske begrenset. Men samtidig var jo alle reiser, ganske så mye mer omfattende og tidkrevende.

Alle reiser foregikk jo enten til lands, eller til sjøs. Fly er jo noe som kom sent, og det var slett ikke noe alle kunne unne seg. For nordmenn sin del, var det først når charterturene kom at det ble vanlig å fly. Tenker da til mer eksotiske strøk enn innlands i Norge, men priser både til utland og innlands har jo sunket mye de siste årene.